RUB A DUBS

RUB A DUBS:
«Frozen lights» (CCAP)
William Helvik og hans Rub A Dubs er drevne nok til å lage et reggaealbum du kunne sverget på kom fra fattigstrøkene på Jamaica, men velger heldigvis å gå andre veier. Det er som i malerkunsten; du trenger ikke å tegne hender bare fordi du mestrer det. Ved å trekke reggaen inn på andre områder og i uvante sammensetninger, skaper stavangerbandet noe nytt og spennende. Blåserne ligger side om side med elektronikken. Vokalen tar plutselig en liten utflukt til Asia. Trommer og bass snuser på britiske dansestiler som drum'n'bass. I tillegg har vi kontrastene innad i bandet, der Hellviks rustne stemme møter Lone Ungars yngre klang.
Lyden av Rub A Dubs er lyden av et band som hele tiden vokser og endrer seg. En gjeng som skyver grensene utover og som neppe ser seg tilbake eller spør seg om hva andre mener. Det er sånn god musikk blir til. Det tar en stund til å bli vant til alt her, som at bakgrunnslyden i åpningskuttet «Seasons in space» kan minne om den irriterende susingen fra en sprengt høyttaler. Men det er slikt som gir deg noe å tygge på mens du fordøyer resten.
Noe av det beste med produksjonen er den kresne bruken av krydder - hør bare hvor sparsommelig effektivt blåserne brukes i «Evil». På kjøpet får vi Helviks budskap om at vi alle er i samme båt; små skapninger om bord på en stein som raser ut i mørkets uendelighet. Med en slik erkjennelse, trenger vi en god porsjon reggae å varme oss på.
Beste spor: «Maze», «Hopelessness is a whispering thief», «Cravings», «Evil».

Geir Flatøe





- Stavanger Aftenblad

Av Silve Hellvin Stav

Tenkt deg et jamaicansk reggaeband på nordpolen. Vel, sett bort fra at de er fra Norge, stiller Rub A Dubs i så fall som en sterk kandidat.

William Helvik har sammen med sin polarbesetning tatt utfordringen med å lage en musikalsk framstilling av lyset i sakte fart. Til det har han brukt en solid dose reggae, en favn elektronika, triphop og dubstep og noen organiske instrumenter.

"Frozen Light" er en atmosfærisk beretning – ikke helt ulikt romfølelsen man finner hos Massive Attack. Med base i reaggaens lettkjennelige uttrykk har Stavangerbandet tatt en reise ut i galaksen på jakt etter uoppdaget liv og ukjente universer. ”We are UFO`s", synger Helvik med en stemme som kunne ha tilhørt Cat Stevens' utenomjordiske bror. Godt akkompagnert av Lone Ungars forføreriske vokal skaper de sammen likevekt.

Rub A Dubs tar i bruk elementære virkemidler, men gjør det med omhu og dreven presisjon. Blåserrekken smyger seg ubemerket inn og ut av lydbildet, som på Maze, mens keyboardet drysser små, naive snutter rundt om seg, gjerne i samspill med samples av ulik art og en til tider fyrig og til tider markert gitar.

Den musikalske holdbarheten manifesterer seg for hver gjennomlytting og avdekker stadig nye dimensjoner. Det gjør dette til et interessant album med et potensielt evigvarende liv, også for de som ikke er for godt kjent med tilbakelente, karibiske rytmer. - Musiq.no

Sugar & spice, new searchers in space!
Vår anmelder kommer med oppsiktsvekkende nyheter om Stavanger etter et musikalsk møte med Rub a Dubs!
Av Dag Erik Asbjørnsen

Jeg er hardnakket overbevist om at Statens Kartverk har tatt grundig feil og vil her korrigere dette: Stavanger er en liten øy langt ute i Atlanterhavet, ikke langt i fra Jamaica. Den ble tildelt Norge som kompensasjon for at nordboerne oppdaget Amerika før Colombus. På grunn av Stavangers nærhet til det jamaikanske subkontinent, er det heller ikke overraskende at det kulturelle samkvemet har vært omfattende. Faktisk i den grad at Stavanger-ensemblet Rub a Dubs knapt kan adskilles fra "ekte" jamaikansk rocksteady og reggae. ??Jamaica er jo også kjent for de søte ting, enten det dreier seg om rom, sukker eller rastafari. NASA har funnet sukkerstoffet ribose i verdensrommet, noe Rub a Dubs muligens tar som et tegn på også rom og rastafari har spredt seg mange lysår utover i ...eh, rommet. Albumet Sugar In Space er tydeligvis tilegnet det søte liv, enten det foregår i det ytre eller indre rom. Her er til sammen 11 spor med koselig, mykt flytende rubadub-musikk. Stavangers svar på Bob Marley, William Helvik, synger svært så stilriktig, selv om det er mulig å ta'n på aksenten! Her synges det hviskende mykt om seilturer til Samoa og forfedrenes ånder, mens store ekkoer og flytende pastell-synther fyller opp det store rommet. Rytmeseksjonen jobber så sakte den kan og får den virtuelle sommerheten til å tine opp leddgikta slik at armene langsomt beveger seg med musikken. Åja! Rubadubs får temperaturen til å nærme seg 96º In the Shade (forøvrig et av mine favorittalbum med Third World)! ??Spor med titler lignende på Are You Ready finnes vel nesten på alle album innen genren - et av de mest kjente er vel People Get Ready. Åpningssporet ble forsøkt luftet som single i sommer, uten at kommersiell radio så noe penger å hente i å spille den. Kanskje dere burde ha forsøkt den sterkt dub-funk betonte Too Hot i stedet? En ekte stjernelåt dette! Real Love starter med skikkelig honky horn, og fete blåsere mener jeg alle ordentlige reggister trenger! Kunne ha ønsket meg enda mer av dette, men rubberdubberne har i hvert fall skapt et utsøkt behagelig lydbilde som bedøver hjernecelle og får deg til å slappe av slik de gjør i Shanty Town! ??Sugar In Space er utgitt på høyst oppegående Checkpoint Charlie Audio Productions, som også har utgivelser med Thomas Dybdahl og Helldorado på samvittigheten. Den føyer seg fint inn i rekka av norske kvalitetsutgivelser og er en av de hittil beste eksemplene jeg har hørt på hjemmeprodusert reggae.
- Musikkguiden.no

Helnorsk og nesten helstøpt reggae band som sprer budskap om universell kjærlighet.

Stavangerbandet Rub A Dubs er et godt eksempel på at det som vaker i den musikalske undergrunnen i Norge ikke lenger bare er korrekte indie band. Rub A Dubs er nemlig intet mindre enn et reggaeorkester, og det både lukter og smaker sydlige breddegrader av deres andre album. «Sugar In Space» er full av duvende rytmer, en smektende blåserrekke, hvor gjennomgangstemaet i låtene er den universelle kjærligheten. Det blir nesten litt varmere i høstværet når bandet drar i gang med den sensuelle og innbydende singelen «Are You Ready». Stykkevis fungerer dette som sommerens lille forlengede arm, noen av sporene bærer likevel preg av å være mer jamming enn helstøpte låter. I et jafs blir det litt repeterende, litt sukkersøtt og litt kjedelig. Men om albumet i seg selv ikke er like spennende hele veien, er det likevel ganske så fantastisk at dette landet rommer reinspikka reggae av så høy kvalitet.

Høydepunkter: «Stars In Your Pond» og «Are You Ready» - Adresseavisa